Noe må man ofre

Jah, så det ble visst ikke noen liten spontantur til Hove allikevel, så jeg fikk dessverre ikke sett Florence + the Machine. Men men, det kommer flere sjanser!

Dette innlegget hadde jeg lyst til å dedikere til en av favorittfilmene mine: The Royal Tenenbaums.
Jeg har, som nevnt tidligere i denne bloggen, ikke sett så altfor mange filmer i forhold til gjennomsnittet, og jeg er langt ifra noen filmkritiker... ooog jeg er veldig treig når det gjelder å forstå budskap, til tross for at jeg er veldigveldig opptatt av det visuelle og det følelsesmessige i filmene.


The Royal Tenenbaums er en av mine favoritter fordi det er en heller merkelig historie om en merkelig familie. Og ikke en sånn textbookfamiliekomedie-merkelig, men rimelig utført med veldig gode og veldig triste sider. Forhold mellom mennesker. Dessuten har filmen en stjernespekket skuespillerliste (bare for å nevne det, for det er ikke en grunn direkte til at jeg liker filmen) og et soundtrack uten like. Bare å lytte til soundtracket som et album i sin helhet virker riktig.

Festivalhevn

Ifjor trudde jeg ikke at jeg skulle jobbe så mye i sommerferien, etter konstant jobbing fra nyttår av. Men den gang ei. Med billett til torsdagen av Øyafestivalen for å se Doves og Madness, måtte jeg til slutt gi tapt fordi jeg skulle jobbe dagen etter. Faen, altså.

Men i år er det andre boller! Jeg jobber nesten ingenting i sommer, og har festivalpass til Slottsfjell. Dette blir min aller første festival utenfor Kongsberg (siden jeg kan gå ut døra og trå inn i Jazzfestivalen vår hvert eneste år). I tillegg sitter jeg og lurer på om jeg skal bli med på moroa på Hove til onsdag, da Kråkesølv og Florence + The Machine spiller.

Possibilities! :D

En sliten person

Hei, jeg heter Espen og kommer aldri tidsnok. Karen som drøyer alt til siste liten, enten det gjelder frister for noe eller avtaler!

Et artig triks er såklart å stille klokka noen minutter forover så man trur at klokka er fem minutter mer enn det den egentlig er og dermed komme tidsnok. Problemet er at når jeg stiller den, veit jeg veldig godt hvor mange minutter som er stilt forover, og ved neste anledning jeg sitter hjemme og skal til en avtale med fem minutter igjen, tenker jeg "klokka er jo ikke det, den er jo ti på!"

Hadde bare noen stilt alle klokkene mine uten at jeg visste det.

Men om noen gjør noe så frekt, hadde jeg mista tilliten til folk!

Melodi Grand Prix har aldri vært vakrere

Når man idag har ræva popsanger, modeller som synger og knappe 10% som faktisk spiller instrumenter, så er det bedre å kikke tilbake.

OK!?

Jeg bare hater når folk sier "Fælt så overlegen du er'a? Jeg passerte deg langs Numedalsveien her om dagen og veiva og hoia mens du bare så rett fram!"

Aaaaarg... hveeeeeer gang må jeg fortelle
"JAMMEN JEG VIL JO IKKE SE UT SOM EN STALKERMONGO SOM GLANER INN I HVER JÆVLA BIL SOM PASSERER FOR Å SE ETTER KJENTFOLK HELLER FOR SCHVARTE FAEN!!!"


"OG TRUR DU DET ER SÅ FORPULT ENKELT Å SE IGJENNOM BILVINDUENE NÅR DET SPEILER SOM BARE FAEN!? HÆ!?"

Tenk på det, folkens.

Dagens rant var sponsa av Arnes hermetiske bikkjesperm. Takk.

18. mai

Jeg har ikke gått med ordentlige pensko på noen år nå, og tenkte jeg skulle prøve igjen igår siden det tross alt var 17. mai. Etter å ha gått i dem tjue minutter begynte det å demre - jeg har jo veldig plattfot, og jeg fikk mer gnagsår på midten av føttene enn jeg gjorde på tærne.

Gratulasjoner i biter

Dagen er kommet
En gamling fyller år igjen
Det er ikke hvem som helst
Hjemstedet for alle nordmenn

Da Norge kaller inn
hver og en til dugnad
der gutta stiller opp i dress
og jentene i bunad

Årets unnskyldning
For å ete pølser og is
Og så søle det på finstasen
Med mye latter og fnis

Det er ikke urettferdig
At den beste får
Og derfor alltid huske denne dag
Og så gjøre det samme til neste år